Da Nisse-Lars våknet ble han helt forfjamset over skjønnheten som satt i stolen hans. Den tynne jenta fra skogen så mye bedre ut i dag. Håret var børstet og skinte som gull i solstripen som smøg seg inn i hulen. Kinnene hadde fått litt farge og de svarte ringene rundt øynene var borte. Hun så nesten ut som en engel der hun satt. "Jeg heter forresten Nisse-Lars," sa han. "Jeg er en dvergnisse, og vi dvergnisser bor i denne dalen. Bare om vinteren da, om sommeren vet jeg ikke helt hva som skjer, for da ligger vi i sommerdvale. Men i desember jobber vi hele dagen lang med å lage julepresanger til alle verdens barn. Du har helt sikkert fått flere julepresanger fra oss!" Jenta så bort på ham med triste øyne. "Jeg har aldri fått julepresanger, jeg…" sa hun gråtkvalt. Nisse-Lars så merkelig bort på henne. "Hvordan går det an, du har vel sendt inn ønskeliste…" sa han forundret. Han kunne ikke forstå at Nissefar kunne ha glemt å gi julepresang til noen. "Det er en lang historie…"svarte hun, "men kan jeg ikke fortelle deg om det i morgen. Jeg er så trett, dessuten har jeg lyst til å gå på oppdagelsestur i denne vakre dalen," Nisse-Lars nikket forståelsesfull men sa strengt: "Du kan nok ikke gå på noen oppdagelsestur. Du skjønner, jeg har ikke fortalt de andre at du er her, for jeg vet ikke hvordan de vil ta imot deg. Derfor må du holde deg her i hele dag mens jeg er og jobber. Men jeg skal ha med meg mat til deg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
ska sei eli. drid sjønt me sånnein kalender d må eg sei. koselig å lesa å koselig å våkna opp te....
stå på glede mg te fortsettelsen
juleklem fra linn
Jeg liker ikke kalenderen...
jojo, noen liker den andre gjør ikke...hehe...synes det er litt koselig å være litt barnslig og useriøs til jul jeg, men grunnen til at det ikke kommer noe mer konstruktivt ut fra meg nå, er at jeg sliter med senebetennelse og prøver å ta det litt mer seriøst enn jeg har gjort det siste året (for at det ikke skal bli enda verre enn det er) derfor denne julekalenderen som jeg skrev for sikker 3 år siden for at det ikke blir helt tomt. men anonym, jeg venter fortsatt på svar om "finnes det kun en vei?"-innlegget mitt. pluss jeg lover å sende deg noe bra jeg har skrevet på mail hvis jeg kunne fått mailadressen din. trenger virkelig din kommentar på det også...men det er litt hemmelig så jeg kan ikke blogge om det.
Legg inn en kommentar